"Mitt nye jeg"

Navn: Kristen
Alder: 15-25
Sivilstatus: Gift
Yrke: Kontoransatt og web ansvarlig for CHRISC, rørlegger på si.
Tittel: Sebo (Sir)

Jepp, dette er da meg. Kristin i Uganda! Mitt nye navn skifter mellom Christine og Kristen. Men ender som regel opp som Kristen, og det passer jo bra det, etter som jeg også blir kalt sir.
Jenter på joggesko og i shorts i stedet for skjørt, er visst litt uvanlig her.
Men det finnes da også de som skjønner jeg er ei jente, gjerne veldig ung jente, og de er meget så interessert da. Drømmen for enhver afrikansk gutt er å gifte seg med en Mzungu, og flytte til Europa. Derfor har jeg i det siste fått snakka masse om min fantastiske mann i Norge, og vurderer snart å gå til innkjøp av en fake giftering.
Det og være kontoransatt er også en litt ny erfaring, for ikke snakke om web siden.
Hehe, jeg er da hovedansvarlig for CHRISC-Uganda.org Så der blir det nok etter hvert mye spennende lesestoff ja.
Personligheten forsvinner litt og litt for hver dag føler jeg. Men ta de med ro, den kommer tilbake i Norge. Med fare for noen bivirkninger, som unormalt høffelig, meget høy selvtillit, svært lite eller på kanten til ingen intimgrenser, litt for oppdatert på hvordan en do fungerer, innmari kranglete på prisene i butikken, over middels huslig og litt for glad i middag, alltid!

Ellers kan jeg informere om at den siste uka har vært like bra som alle de andre, og her kommer en topp 5:
-Det som ikke skal skje skjedde, vi fant tidenes kurver på salg til bare 4 kr. stk!
-Lisbeth og Maria har vært på besøk!!
-Aerobic og dansing på taket på strømme
-Margrethe fikk 1,6 kg norsk melkesjokolade av sine kjære forledre i Bykle
-Middag på en fantastisk indisk restaurant med team uganda x2 (Act-Now og Fokus)

Også må jeg bare skryte litt av hvor utrolig huslig jeg har blitt:
For det første har jeg imponert på kjøkkenet denne uka:
-Jeg har laget risgrøt fra bunnen av
-Vi har laget norske pannekaker (som smakte bedre en i Norge)
-Vi har laget pommes frites fra bunnen av
-Vi har begynt og koke vann, sykt mye billigere enn å kjøpe, og miljøvennlig


Margrethe spiser verdens beste annanas i hagen vår:) Det går mye i frukt for tia...!

I tillegg har jeg begynt å bli dreven i å vaske klær for hånd, litt skuff at lakenet og dynetrekket ble stjelt fra klessnora etter jeg hadde stresset så lenge, men men.
Gulvet i huset er blitt vaska (men her må jeg takke regnet som gjorde det meste av innsatsen, jeg tørket vel egentlig bare bort alt vannet…)
Og ikke minst har jeg ryddet, opptil flere ganger, er jo så gøy når alt bare kan legges i mine nye fine kurver, som jeg har litt for mange av etter hvert!

Vaskedamen i aksjon! Sinnsykt varmt og litt tungt, men vi klager på ingen måte, det er jo afrika!

Og huset vårt blir bare koseligere for hver dag som går, i dag kom en mann og klippet (slo med kniv) plenen vår.
Vi har fått en ny romkompis. Han heter Moses, bor på kjøkkenet, har fire ben, en lang hale og liker seg best på veggen bak hyllene.
I dag fant vi også den 3. gode grunnen til hvorfor steingulv er genialt! Her er grunnene i oppdaget rekkefølge:
1. Det er ganske kaldt og avkjølende
2. Man ser ikke at det er skittent
3. Det er himla kjekt når man har gasskomfyr med åpen flamme og kjøkkenhåndkler liggende på komfyren. I dag hadde vi bål på gulvet…

Ellers må jeg si jeg lærer nye ting om ugandere hver dag, og de om oss. Det siste de har lært er at vi skifter farge når vi blir varme. ”Kristin, you are really pink, what`s wrong??”

Jaja, i dag var planen og skrive et kort og greit blogginnlegg, så dere slapp og sitte hele ettermiddagen, men det gikk ikke i dag heller. Det får bli neste gang.
Hvis dere leser dette må jeg bare si: GRATULERER, du har bestått, og har nå kommet gjennom innlegget. ”Mitt nye jeg”

Mzungu på ville veier!

Da var jeg tilbake i Kampala, på kontoret og til internettet. Denne uka har nemlig jeg og Margrethe representert CHRISC kontoret og KRIK norge i Mbale, en by ca. 4 timer med buss på humpete veier fra Kampala. Eller 7 t. om bussen ikke er helt full når den skal gå og døra ikke er så gira på å lukkes.

Mbale var en utrolig fin by, og vi lærte masse om CHRISC arbeidet som blir drevet der. Vi hadde vår base på CRO og bodde på ungdomsenteret, hos Maria og Lisbeth. CRO er et senter som jobber med gatebarn i Mbale, og som driver rehablitering og undervisning. Utrolig masse herlige unger som alltid var klar for å leke. Gjorde så mange klappeleker med barna at jeg var lemster i armene da jeg satt i bussen på vei heim.

Men oppgaven vår var jo egentlig å reise rundt å besøke ledere i diverse lokallag, Og overalt ble vi møtt med en utrolig gjestfrihet. Folk hadde samlet sammen alle lederne og flere for å høre hva utsendingene fra The national office hadde og si. Må si at jeg følte ikke jeg hadde alt for mye å komme med når jeg med min gebrokne engelsk prøvde og forklare hvordan KRIK ble drevet i Norge og tips til hvordan de burde drive CHRISC lagene sine, men noe fikk jeg da sagt, og fornøyd var de!

En utrolig morsom ting med Mbale er Boda bodaene. Sykler og motorsykler som du sitter bakpå. I begynnelsen må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk, men det var sinnsykt gøy og sinnsyk digg måte å komme seg frem på. Motorsykler er jeg jo vant til fra Kampala, men syklene var ett nytt og morsomt fremkomstmiddel! Og hullene i veiene gjør det enda litt mere eksotisk og nervepirrende!

Den ene dagen besøkte vi Namatala slummen. Det er her de fleste barna på CRO bor. Det var et utrolig sterkt møte. Det krydde av barn, små søte barn i hullete, skitne prinsessekjoler, som fulgte i tog etter oss, og som sloss om å få tak i en mzungu hånd. Sto jeg alene og kikket på noe, kom det fort en liten hånd og grep tak i min. Små fingre borret seg fast i armen, og slapp ikke før du måtte dra den vekk. Rundt oss luktet det søppel, vi møtte på bakfulle og rusa mannfolk på de lokale pubene, og jenter i 13 års alderen som var hjemme og hjalp bestemor med klesvasken, for noen mor hadde de ikke. Hyttene var jordhytter som man bare ser på film, og noen møbler fantes ikke, men tross alt dette var det her i slummen jeg har sett de største smilene, det er her jeg har hørt den høyeste barnelatteren, og det er her jeg har blitt møtt med størst gjestfrihet...
Det er disse folkene vi har lært om hele grunnskolen og videregående, det er disse folkene som lever for under en dollar om dagen, som må jobbe hver dag for å å få penger til mat, det er ikke bare noen som det står om i en bok, det er ikke bare noen vi ser på tv, de er mennesker akkurat som meg og deg, har ikke de samme rettighet som oss på et bra liv?

Ja, det var dagens lille seriøse ting til ettertanke...

Utenom dette hadde vi det helt fantastisk.
Det er en rar følelse når barn kneler for deg på gata, når fulle skoleklasser stormer til vinduet for å se på de hvite som passerer, når sjefen plutselig kan finne på å leie deg gjennom byen og late som ingen ting, når du plutselig blir satt til å holde en takketale på lærermøte, når du går å handler klær i mørket fordi strømmen har gått, når du får bestevenner på to dager, når du blir kalt madam av voksne folk (eller sir, som også forekom i mitt tilfelle) når du spiser bønner til middag hver dag, når du slutter og reagere på at det kryr av maur på kjøkkenet, når du blir invitert til omskjæringsfest av kompisen din og når du går i skjørt selv når du spiller fotball.

Men det er det som gjør Uganda til Uganda og dette livet så spennende hver eneste dag!

Mitt liv i afrika

Jepp, da er jeg tilbake fra Mbale, og synes det var paa tide med noen bilder mens dere venter paa neste blogginnlegg. Som forhaapentligvis kommer i morra!

Men enn saa lenge faar dere sjekke bildene og skrive kommentarer!

Her onsker Margrethe velkommen til vaart nye hus.

Er det ikke idyllisk? Akkurat passe stort og med masse buskevekster foran.

Og her er utsikten fra kjokkendora vaar. Dette er da altsaa hagen bak huset vaart.

Ser ikke saa veldig idyllisk ut akkurat her, men det er den altsaa!

Masse hoener og barn som pleier og loepe rundt her...

Her er vaar faste spesialitet. Makaroni med smoer og krydder. Vi er ikke blitt saa gode paa kokinga enda, men det kommer. Her i lys av vaar laterne som tas i bruk naat strommen gaar. Den kommen godt med for aa si det saan!

Jepp, Uganda er vakkert. Ikke noe mere og si!

Dette er Lake Viktoria, ca. 30 min paa utsiden av Kampala!

Hvis noen av dere er bekymra for at vi ikke skal like maten her, kan vi berolige dere med at vi har nok av nodproviant. Sjokoladen er en stor hit paa kontoret, og gaar ned paa hoykant!

De forste dagene trodde vi at vi bodde alene i huset vaart. Men det viste seg aa vaere veldig feil. En dag vi kom hjem fra jobb fant vi denne stakkaren her dod paa kjoekkengulvet. Men det var tydelig en viktig person, for mange mange maur hadde kommet for aa foelge i begravelsen.

Her er da Ugandas nasjonalfugl, som jeg dessverre ikke husker navnet paa i farten. Men den er ihvertfall veldig fin syns jeg. Denne labbet rolig rundt blant oss i Entebbe zoo.

Mitt nye hjem!

Her kommer noen mobilbilder foer jeg faar overfoert de ordentlige bildene, enjoy!

Jeg spiser banan paa vaart nye kjoekken.

Margrethes rom/Tv-stua

Hagen vaar paa fremsiden av huset!

Utsikten fra takterrassen paa strommekontoret!

"Kampala city"

Ikke gaa ut fra siden etter aa ha sett disse bildene, nytt innlegg foelger...

Fra kokte poteter til kokt makaroni!

Hmmm, kokte poteter! Ja, det er det det lukter, kokte poteter!
Det er vaar foerste tanke naar vi kommer ut av flyet og staar paa ugandisk jord, eller asfalt som det faktisk er, for foerste gang! Etter en lang, men veldig bra, flytur er vi endelig kommet til landet som skal bli vaart nye hjem, Afrikas perle! Og det kalles ikke afrikas perle uten grunn, et finere land skal du lete lenge etter! Her er primaerfargenes stoerste kontraster side om side! Knall roede veier og utrolig groent og frodig overalt, spesielt banantraer er en stor hit langs veikanten!, beautiful! Ellers er Uganda et land med en heftig trafikk. Det er med all min tillit til strommestiftelsen jeg kryper inn i forsete paa en liten bil paa flyplassen dag 1. Det beroliger meg litt da jeg ser at wunderbaumen er byttet ut med et kors, og tanken paa at sjaafoeren er en Stromme mann beroliger meg enda mer. Likevel er skrekkblandet fryd bra beskrivelse paa denne turen, i Uganda blir nemlig en to felts vei fort til en tre felts vei, og en tre felts vei funker fett som en fire felts vei. Trafikkregler er oppskrytt, og det samme er venstrekjoering, man kjoerer paa den siden av veien med minst huller! Tuter og blinklys derimot er ikke oppskrytt, det brukes alltid, og har du langlys i tillegg, ja da er du helt! Uganda har ogsaa mye folk, MASSE folk, og de er ute ALLTID! Og refleks er ikke spesielt utbredt i dette landet, og ikke rasistisk ment, men de er ikke lette aa faa oye paa om kvelden! Har ikke tall paa hvor mange ganger jeg trodde vi skulle meie ned en stakkars ugander paa vei til Kampala!

Men frem kom vi, og hele var vi og alle vi hadde kjoert forbi! til tross for at det viste seg at sjaafoeren slett ikke var fra strommestiftelsen. Han var bare en tilfeldig taxi fyr de hadde funnet paa flyplassen, siden vi hadde altfor mye bagasje for de to bilene de hadde sendt. Godt jeg ikke fant ut det foer!
Men utenom vill trafikk og roede veier er uganda et land med fantastiske folk, hyggelige, vennlige, morsomme folk og soete unger, det er et land hvor alt er mulig, og ingen ting er for stort til aa laste paa en sykkel, det er et land hvor dunjakka er mer mote enn paa nordfjord, men her brukes den i like mange plussgrader, som den blir brukt i minus grader paa NF. Uganda er ogsaa et land med mye frukt, MYE bananer, mye penger (1kr.tilsvarer 260 shilling! ) mye regn hvis det foerst regner, mye hoftevrikk og dansemoowes, mye maur (ihvertfall paa vaart kjoekken) og det er et land hvor du kan faa tak i alt, hvor annenhver butikk ligner paa delemarkedet paa birkeland!
Saa som dere skjoenner skal jeg paa ingen maate klage, her jeg sitter i mitt himmelblaae lille hus. Med eget kjoekken, eget bad og eget soverom lever jeg som en prinsesse under myggnettingen min! Nok en dag etter aa ha laget meg min egen middag paa vaar herlige gasskomfyr. Bukotostreets nye spesialrett, kokt makaroni med smoer, salt og curry powder!!

Sorry litt rare overganger her, men er skrevet over flere dager.
Og bilder kommer snart, men surrehue kristin har glemt overfoeringskabelen i Norge...!

Jeg er i Uganda!!

Hei og hopp alle sammen!
Da er jeg kommet vel frem til dette fantastiske landet!
Alt virker kjempe bra, og vi bor i et lite koselig hus litt utenfor selve byen. Rett ved en skikkelig typsik afrikansk gate, med roed humpete vei og masse smaa butikker!
Vi har blitt vist rundt en del i byen, og allerede opplevd masse! Naa sitter jeg paa mitt nye kontor og nyter varmen, mens jeg venter paa at lunsjen skal bli klar paa takterrassen!
Det kommer et lengre og mer utfyllende innlegg veldig snart, men akkurat naa tenkte jeg bare jeg skulle si at jeg levde for de som lurte paa det! Kos dere i Norge og regnet alle sammen, saa skal jeg kose meg i sola og varmen!
Mer info foelger...