Kulturer knytter bånd!

Det er lørdag kveld og mørket har nettop senket seg over Kristiansand!
Nedover markens vandrer to glade ungdom hånd i hånd. Ei lys jente fra Sandnes og en mørk gutt fra Kenya! De smiler og ler og er som ungdom flest. Men det er flere ute i byen denne kvelden. Forbi kommer unge og eldre, og mange prøver mer eller mindre og skjule sin lille forundring over dette paret. Noen prøver diskrè og titte bort, mens andre sender lange blikk og snur seg og stirrer. Paret runder hjørnet med Bik Bok og kommer forbi en restaurant med uteservering, her er ikke folk fullt så diskrè, folk peker og stirrer og noen begynner å flire!
Paret later som ingen ting og rusler videre. Da de endelig ankommer Domkirka sleppes hendene og latteren bryter løs, men med en liten undertone av forargelse!
Teorien stemte og førsøket gikk som forventet! Takk til prøvekaninene Maria og Sammy...=)

Happy ending!

Da var høstkurset på Hald avsluttet, og jeg er nok en gang tilbake på trygge Birkeland!
Hvor jeg for tiden sitter uten venner, familie og bad. Men klager ikke, det er bare en tilvenning til Uganda (ja, for jeg skal altså til uganda, og ikke ukraina som mange tror)
I går var det avslutningsfest eller vi kan vel egentlig si avslutningsdag. Det var jo litt vemodig og måtte si hade nå som vi endelig begynte å bli kjent. Men vi skal jo ha tidenes lengste reunion i mai og juni, så det blir bra!

Mariah og Margrethe på avslutningsfest

Men det må sies at den siste uka på Hald gikk alt min vei, det var en flott uke!
Jeg begynner med lørdag! Det var menighetscup i Kr.sand og vi reiste glade og fornøyde inn til byen, hvor vi for det første nesten fikk gratis buss til gimle, hvor jeg så traff tre fra Nordfjord, fikk kjøpt KRIK genser på super salg, og fikk heia fram alle lagene våre til 16. dels finale (hvor det forsåvidt stoppet) på kvelden var vi en livlig og tverkulturell gjeng på Veras pizza før møte i domkirka, og takket være Lisbeth og bilen kom vi oss heim...=)

Janki på Menighetscupen!

Så var det søndag: Jeg vant nesten settlers (aldri være nærmere, så jeg er glad), så dro vi til byen, med nevnte bilen til Lisbeth, hvor jeg plutselig traff på hele halve slekta mi, det gjorde at kveldsen ble byttet ut med kaffikos...så hadde jeg en omvisning med pamela i Kr.sand og da vi skulle vise henne Snopebutikken, hendte det man bare drømmer om eller ser på film, vi kunne ta så mye vi ville, GRATIS!! Så var det tid for Salem, og det var tidenes møte, helt sant!
Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag går i et Jaffs. Men himla bra dager med leking (en hel undervisningsdag med bare lek!!), god mat, henting av bil, besøk hos grandtante (som selvsagt fører til mye kake og godord) praise and praier med overivrige internasjonale studenter, Johannes som plutselig har fått det for seg at sangen "Vi drar fra Birkeland og helt til Lillesand" er tidenes sang og synger den hele tiden, det er jo positivt for en patriot som men. Og sist men ikke minst må jeg nevne Secret friend. Utrolig koselig, ble beriket med godis, godord, dospray og fluesmekker, for en venn:D
Det var altså slutten på seks flotte uker på Hald. Hvor jeg har lært mye, begynt å snakke engelsk (jepp, helt sant, og ja jeg blir forstått) lært at vinking ikke er det samme i norge og afrika og at helgen på engelsk er gravid på fransk...godt jobba Oda!
Men om 4 døgn er det "Helt fra Birkeland, og til uggabuggaland!"

P.S. En liten rettelse. Fikk nettop på øret at jentene faktisk kom helt til kvartfinalen. Unnskyld Helene og dere andre! Veldig stolt av dere!

Team Uganda!!!

Livet på Hald!

Bilder sier mere enn 1000 ord sies det:

Hald nytt!

Tjohei, da var det hjemreisehelg, og jeg sitter barnevakt i oslo! Har klart meg fint til nå vil jeg påstå, verdens søteste unge er fortsatt like hel, spist mye mat og sover nå søtt i sin vogn. Så da tenkte jeg det var på tide med litt blogging! Er liksom så mye lettere å skrive når man ikke har 20 syngende og snakkene elever på siden av seg.
For det er slik hverdagen min er på hald! Internasjonale elever er ikke så sjenerte som oss norske ( ja, jeg er faktisk litt sjenert på hald...eller ja, litt ihvrtefall...) Jeg blir stadig vekk omringet av dansende og syngende afrikanere eller serbere, eller så komme asiaterne bort og spør om jeg er smårips... Men for all del, det er en herlig gjeng! De fikk moiler for noen dager siden, det var et syn, de satt der og gikk ut og inn av menyen i en time, det var jo nesten som å være i himmelen! Ting som vi ser på som helt naturlig, ser de på som litt mindre naturlig....: Kan jeg gi klem til kjæresten min før vi er gift? Er du gal...! Hæ, må jeg kunne svømme for å hoppe ut i vannet! Kan jeg se på læreren når jeg snakker til han? Jepp, sånn er det å være Norsk!!
Jeg tror jeg liker å være norsk, vi har det så godt som norske! Det er noe av det vi lærer på Hald! Vi har undervisning hver dag, fra klokka 0900 - 1600. Mye bra, mye viktig, mye på engelsk...men begynner å lære det også! Så er skoledagen slutt og internatlivet begynner. Jeg har lært meg settlers, endelig, og jeg har blir raskere i Ligretto! Hurra for det!!
To uker hat vi gått på Malaria medisin, da hadde vi masse sære drømmer og noen ble på kanten til psykotiske, mye nyttig å lære på hald!! norskkveld har vi også hatt, med russedress og disco. Da var det fest og glede til langt på natt. Rart at en sånn bukse kan forandre et menneske så totalt!
Ellers går det mye i daffing, spising av is og sjokolade (jeg og maria har funnet en super sunn sjokoladekake, takk og lov for den!)snakking, leeing, læring av språk og fotografering!
Men nå må jeg sjekke hvordan det går med den lille tasseladden ute i vogna!
Lev livet, kjøp fair trade og skriv kommentar!

Kommentar info!

Heisann alle dere mine kjære lesere! (Jeg vet dere er der ja)
Jeg har fått litt klager på at det ikke har gått ann å kommentere uten og være innlogget!
Og det skjønner jeg jo at er innmari tungvint!
Men dette er nå forandret på, så nå kan ALLE kommentere! Hurra, nå ble du nok glad:)
Da er det ikke lenger noe unnskyldning, så kommenter i vei. Herlighet, jeg gleder meg...=)

Oi, hva er det jeg skal??

Ja, nå har jeg vært blogger i litt over en uke, og syns det var på tide med et aldri så lite innlegg igjen da. Nå sitter jeg i trygge og varme omgivelser på Birkeland, og det begynner så smått og gå opp for meg hva jeg faktisk skal... Folk som ringer heim, kommer på døra, eller stopper meg på "strøget" graver og spør om jeg gleder meg og om jeg er klar osv. Og plutselig skjønner jeg, at om en mnd. er jeg verken på Birkeland, på Hald eller på Nordfjord for den saks skyld.
Jeg er i Uganda, (også kalt "Afrikas perle") nærmere bestemt Kampala. Men jo mere jeg tenker på det, jo mere gleder jeg meg, så det må jo være et godt tegn. Der fant jeg og mamma ut at vi var ganske så ulike, for jo mere hun tenker på det, jo mere nervøs blir hun....
Men hva skal jeg gjøre i Kampala da, og hvorfor drar jeg? Jo nå skal du få høre....:
Jula for to år siden tilbrakte jeg i Afrika, og det var den beste ferien jeg har hatt. Jeg møtte en helt ny kultur, jeg så gleden i barnas øyne, når jeg stoppet opp og snakket med dem, viste dem litt oppmerksomhet. Det var jul og bursdag på en gang. Det var så lite som skulle til for å gjøre dagene bedre. Og jeg tenkte at her vil jeg tilbake, her kan jeg jo faktisk hjelpe folk, og mitt arbeid kan gjøre hverdagen til disse barna bedre. Det gav meg motivasjon.
Derfor setter jeg meg på flyet den 3 okt. I regi av Chrisc, skal jeg og min reisepartner Margrethe (morsom, snill og blond jente fra Bykle) hjelpe gatebarn, ungdom ol. til å komme inn i et sosoalt nettverk, lære seg en aktiivitet, og forhåpentligvis føle at de også mestrer noe, at de er verd like mye som sine største forbilder!
Fattigdommen kommer ikke til å være over når vi setter oss på flyet hjem 30. april, og det kommer fortsatt til å finnes en haug med gatebarn i Uganda. Men forhåpentligvis ser noen lysere på livet, og viser dette videre!
En kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en!