Siste dager+++

Æææææ, jeg har begynt å pakke, huset er vaska og avskjedsfesten over, herlighet det er et sikkert tegn på at vi snart setter kursen mot fedrelandet og kulda!
I går vaska vi (for første gang...)huset! Det var skittent, verre enn jeg trodde! Men vi kom opp med en super ide, vi kjøpte fire børster, knytta de fast til beina(som skøyter), helte masse såpevann på gulvet, satte musikken på full guffe og skøyta rundt. Det var super effektivt og gulvet bestod renhetstesten:gå på hvite sokker uten å bli skitten! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, "Takk og pris for murgulv!"
Men nok om avskjed og vasking og hjemreise, la meg heller fokusere på det jeg har nå, og ikke det jeg snart skal miste. For forrige uke oppdaget vi National Theater, eller det vil si, vi har jo vært der hver fredag(når vi har vært i kampala) på salsakurs. Men nå har vi innsett at det skjer masse der hele tia! På mandag var det jam session! Og her var det åpent for alle: Som soloartist hadde de en mann/gutt, ikkje godt å si, med downs, som sang for full hals og endte opp med trampeklapp fra publikum og på gulvet satt en gutt uten bein og dansa. Dette er en gruppe som som regel blir sett ned på i Uganda, og som oftest havner på gata! Utenfor hang alle rasta fyrene, gjengen som ikke har respekt fordi de blir forbundet med narkotika, i baren hang overklassen og drakk smirnoff og på en mur i hjørne hang to mzunguer og observerte alt sammen. Ikke det at vi ikkje har venner altså, vi hang bare alene en liten stund. Men lenge nok til å se alle disse forskjellige gruppene som var representert og like fult respektert denne kvelden!

Dagen etter var vi tilbake igjen, det hadde kommet oss før øret at det var gratis konsert, og vi kunne jo ikke miste den. 30 minutter for seint kom vi durende på boda boda! Det var en fantastisk konsert, gruppa som har laget soundtracket til "Last king of scotland"(!!) stilte opp med saxofon, trompet, afrikansk fiolin, afrikanske rytmer på afrikas svar på trommesettet, vokal og dans. Det var nok en flott kveld!
I tillegg har vi vært på besøk til den ene etter den andre. men dette var altså kveldene.

Dagene har vært ganske så busy de også. Forrige uke, opp til lørdag, hadde vi nemlig workshop igjen, denne gangen i dømming av fotball. Vi var altså ikke faglig innvolvert(jeg mener, vi har hatt mange utfordringer og jeg gjør mye jeg ikke kan, men det går en grense...law 1 2 3+++offside, vekt på ballen osv. er gresk for meg) men vi var de små assistentene som tok notater, fiksa team og bane til kampene, sørga for at maten og teen var klar osv. Og ikke minst bare henge rundt og var sammen med våre CHRISC venner! Målet med workshopen var å utdanne nye fotballdommere, slik at ikke CHRISC trenger og leie inn folk til diverse kamper og turneringer, og det er også en ypperlig mulighet for ungdommen og få denne muligheten gratis=)

Etter en hektisk uke og helg er vi nå tilbake til kontoret til en siste innspurt! Dette er 99% sikkert mitt siste blogginnlegg fra Uganda, så jeg vil bare takke mine kjære trofaste lesere for at dere har fulgt med meg på dette 7 måneders lange eventyret, i afrikas perle!
Og dere, selv om jeg reiser hjem er det ikke slutt med blogging. Vel tilbake i Norge har jeg endelig mulighet for å laste opp masse bilder på kort tid, jeg kommer sikkert til å ha litt tanker om norge etter 7 mnd. i en annen kultur, og jeg har fortsatt noen historier om folk jeg ikke har lagt ut enda, så følg med, følg med!!

Slutten på et eventyr....

Natt til i går drømte jeg at jeg ble sendt til Kongo(ikke spør meg hvorfor)! Jeg fikk ikke tid til å si hadet til noen, og mobilen min funka ikke der. Det var helt grusomt og jeg savna Uganda hele tia.

Tror faktisk at det er det nærmeste jeg har vært mareritt noensinne! Egentlig en utrolig sær drøm, men den fikk meg til og innse enda mere hvor mye jeg liker Uganda, og hvor mye her jeg kommer til å savne! Om bare 9 dager setter jeg kursen mot fedrelandet, og paradisbygda Birkeland, og mitt eventyr i Uganda er over... Men kjære venner, misforstå meg rett. Jeg gleder meg MASSE til å treffe dere igjen, jeg gleder meg til mammas mat, sørlandschips og is, til varmt vann i dusjen, sove i min egen seng uten myggnett(det skal bli digg!), ikke trenge vente i bussen 3 timer før den blir full, kjøre bil, se min nye niese, sleppe å få mzungu pris overalt, kunne gå i byen uten masse oppmerksomhet, henge med venner, gå med klær både jeg og andre syns er fint++


At dette bare er 9 dager til er helt uvirkelig. Norge er så utrolig fjernt, og jeg husker nesten ikke hvordan det er...etter 7 mnd. i uggabugga land er det mye rart som er blitt helt vanlig, og dere får bare tåle litt rar oppførsel av meg de første dagene.





Etter en "natt" i Kongo innså jeg hvor mange jeg kommer til å savne:


-Min beste supervisor, med de morsomste kommentarene!
-"Mamma" som overfaller oss med en mega klem hver morra, og ler sammenhengende til vi skal hjem.
-Vår kjære nabo, som har passa på oss, og lært oss å lage "local food"
Thomas lærer oss å lage Chapati...=)
-Staben på strømme, som slett ikke er så seriøse som man skulle tro
-Gutta på supermarkedet, som alltid snakker
-Min faste bodasjåfør
-Fruktdama som alltid snylter meg for penger (ja, ho er søt innerst inne)
-Den tjukke bilvakten som alltid bærer posene våre, og følger oss hjem
-Folk jeg ikke husker å ha sett, som kommer løpende:KRISTIN!!!
-Marihuna gutta på skattekiste butikken
-CHRISC medlemmene som vi har vært på utallige workshops med!(ingen nevnt, ingen glemt)
-Barna i nabolaget som alltid kommer når e dusjer: "I can see you"
-Salsalæreren vår, som ikke eier intimgrenser, og reduserte våre til det minimale
-mbale gjengen...de kan ikke forklares, må oppleves!
-The BIG man, prinsen, Nasjonal kordinatoren også kalt Semei!
-Og så mange mange flere......



For ikke snakke om alle tingene jeg kommer til å savne:

-Maten:Grilla bananer, sugarcanes, bananpannekake, annanas, søt banan, ferske bønner, maisstappe, chapati, melkete med MASSE sukker, rødbrus++
Margrethe spiser frukt-tallerken på yndlingscafeen vår, namnam...(her så du nesten brun ut jo margi, ikkje verst...)
-Været
-Huset vårt, med et gulv som tåler alt!
-Kampala town og alt den har å tilby
Kampalas hovedgate! Dette er alstå den fine delen...
-Boda boda, fremkomstmiddelet som aldri trenger stå i kø
-Store fruktmarkeder
-Enda større klesmarkeder
-Morsomme kommentarer som: "Du har blitt feit siden sist,er du gravid" "Hvorfor er du så rosa?" "Hvorfor har du så lite hår på armene, mens Margrethe har så mye?" "Hva er alle de rare brune flekkene(også kalt føflekker) på armene dine?" " You are my type, I love you" "You look like Avril Lavigne" "You rock, you are so cool, oh yeah"
-++++

"Skal det være en sofa?" Sofabutikken på utsiden av huset vårt!

Jaja, det var alt for i dag folkens. Nå er det pizza tid på kontoret, før jeg skal til byen og nyte mine siste dager i kampala. I kveld er det jam på national theater, med de lokale kjendisene i landet, før nok et besøksrush står for tur. I helga besøkte vi 4 stk, og i løpet av den siste uka står utallige besøk for tur. Vi gleder oss...=) Og jeg gleder meg til å treffe dere alle igjen! Vi snakkes snart folkens!!

En boda boda på vei til jobb! Dette er vår vanlige jobb vei, og vårt vanligste fremkomstmiddel!

Hipp Hipp Hipp Hurra for Bolla!!

Jeg er blitt tante (igjen)!!! Rett før jeg gikk på jobb i dag tikka meldinga inn fra broren min. Maren(min supre niese) har fått ei lillesøster! Endelig, dette hadde jeg venta på. Ho går under navnet bolla (broren min kan det derre med kallenavn), så i dag blir det fest på kontoret med 1-2-3 boller fra Norge!

Ellers kan jeg informere om at jeg nettop er kommer heim fra min siste tur til Mbale. Vi dro tidlig lørdag morgen, uten at noen visste en ting. og ansiktsuttrykka på Lisbeth og Maria var verd hele turen og alle 3 timene vi måtte vente i kampala før bussen var full! Vi hadde 3 morsomme dager, hvor vi fikk sagt hadde til alle våre kjære venner (noe som ikke var så veldig gøy) og spist masse god mat, lekt med barna på CRO, sett på guttas yndlingsfilm:Borat, spilt billiard, kjørt boda osv. (noe som var veldig gøy)
Bussturen hjem var en historie for seg selv. Tenk deg svalandsruta (en gammel buss på birkeland) stapp full, med 20 stk. i midtgangen, en dør som ikke kan lukkes for det sitter for mange i trappa, høner under setet som tisser på bagasjen din, en mildt sagt feit afrikaner halvveis på fanget ditt, en vei som har mere stein enn asfalt og et speedometer som viser 100. Ser du det for deg? Pluss på 25 varmegrader og en regnskog på utsiden av vinduet, og du har turen min fra mbale. This is Africa, and I like it!

Ellers er det stor spenning i Kampala for tia. Politiet har nemlig funnet ut at de skal skjerpe inn sikkerheten i traffikken litt, i og med at ulykkestallene bare stiger. Med andre ord, taxier og bodaer i dårlig stand og sjåfører uten førekort har ikke lenger lov å være på veien, og blir kasta i fengsel. Men dette skaper sterke reaksjoner! Og fredag gikk alle sjåfører ut i streik. kan skjønne det er helt tåpelig av politiet og ikka la fulle taxisjåfører uten sertfikatet kjøre rundt i taxien sin med hele 2 gir som funker!
Så fredag var altså dagen da det kampalas befolkning måtte gå hjem. Det så nesten ut som 17.mai, store folkemengder i tog på vei gjennom byen og hjem! Eneste forskjellen var steinkastinga og brannene i sentrum, fra demonstranter og sinte sjåfører som helst ville steine hele politiet. Men lørdag var situasjonen bedre, og i dag går alle taxiene, enn så lenge....

Det er regntid og været er ikkje heilt med oss for tia, noe som gjør at min lille brunfarge er på vei bort. Men er værgudene med oss i morra, blir det bading og soling langs bassengkanten, mens jeg prøver å gjøre meg ferdig med pensumet (for ja folkens, jeg har faktisk lekser) Forhåpentligvis husker jeg og smøre meg. Det gjorde jeg ikke forrige uke,(ikke bli oppgitt da mamma) og jeg har fortsatt en morsom rosa stripe på magen...men da har jeg ihvertfall et bevis på at jeg har levd i finværet de siste mnd. Nå er det bollebaking (til ære for bolla) og så er det shopping med selveste Lisbeth, som vi klarte og lure med oss fra Mbale. Tia flyr og vi nyter den siste tia som best som mulig! Håper dere gjør det samme hjemme i Norge. For om 2 uker er den feite, korte, rosa og snakkesalige (dette er ord ugandere bruker på å beskrive meg...)Kristin back in Norway!

(og dere, nå har dere 2 uker igjen til å skrive kommentarer på bloggen...personlig syns jeg dere skal bruke muligheten..!!)

Uganda er jo ikkje så stygt da! Berse er fint, men tror nesten Lake Viktoria er enda bedre!

Thomas, vår kjære nabo har fått ny stil. "Han e jo sød da!"CHRISC-damene i afrika uniformen vår! Utrolig effektiv mot myggstikk i hodet!

Bilder....endelig....!!!! Enjoy!!

Den ene safari bilen, studd med ivrige sagavoll studenter, tidlig en afrikansk morgen!
Savannens konge!
(Den var faktisk så nærme som det ser ut som!!)

Klare for båttur blant afrikas ville dyr!

Baluku! Vår ugandisk/norske venn som var med oss på turen. Den ene kvelden var vi også og besøkte familien hans, i et ekte afrikansk hjem! Bujagali falls, det første av mange stryk på raftinga!

Tamara, les:Titty, er min lille afrikanske søster!Datter til min reserve mor Maqulate. Hun har de største øynene, og jeg klager ikke på at vi må passe henne litt av og til...=)

CARNIOVORE

(+ en uke i Kenya)

Carnivore er den beste og mest kjente resturangen i Kenya, og den er på lista over verdens beste resturanger! Er det rart vi var gira?? Dette er altså meg og mine reserveforeldre i Uganda/Kenya. Utenom mamma og pappa er de kalt: Maqulate og George!

Carnivore er resturangen for deg som liker kjøtt, er du vegeterianer, ikke kom, for det er kjøtt det går i. Du har et flagg på bordet, og så lenge det er oppe kommer de med alle mulige typer kjøtt og skjærer av så mye du bare orker! Her er det Margrethe som blir servert oksekjøtt! Kveldens favoritt var struts, men biff, sau, krokodille og gris, var ikke verst det heller!

Våre to brødre i vårt hjem for en uke!

Mathare slummen i Kenya!