Afrikas svar på vinter!

Det er glatt på veien, biler sklir ut og står fast. Brøytebilen må til for å få skrape veien før neste bil kan passere. Folk med dunjakke og lue fra 80-tallet må ut å dytte og litt etter litt klarer endelig bussen og få gre nok til å komme seg opp siste kneika.
The national office besøkte i helga Kisoro. Distriktet lengst vest. Langt opp i fjellene. Med veier som kun består av jord blir det fort glatt når regnet kommer.

Det er torsdag kveld, og klokka nærmer seg midnatt da bussen endelig er klar for avgang. På et vanlig dobbelsete på første rad sitter jeg, Margrethe og George som støpt. Klar for å tilbringe de neste 10 timene på bussen. Bussen snirkler seg ut av Kampala før den setter opp farten mot Kisoro. Denne bussjåføren er kjent for å kjøre fort, og det er tydeligvis ikke uten grunn. At dronningen ikke har Kisoro i planene merkes også på veien. Den har på ingen måte blitt prioritert i siste års oppussing. Det homper av gårde og det skjer ikke bare en gang at jeg letter fra setet. For å beskrive denne turen helt kort: Tivoli og berg og dal bane med livet som innsats! Men jeg blir snart vugget i søvn og våkner bare da tuta henger seg opp og når vi finner ut at vi har glemt konduktøren (hjelpefyren på bussen) Klokka 0700 våkner jeg opp, og det første jeg ser er et stup på utsiden av vinduet mitt. For å komme til Kisoro må man nemlig over et par fjell… Men det er et syn. For noen år siden trodde jeg sveits var det fineste stedet i verden, i fjor begynte jeg å få sansen for sunnmøre, birkeland har også sine gode sider. Men denne helga har jeg innsett at det nærmeste jeg noen gang kommer paradis er Uganda. Evig svære bananplantasjer, grønne jorder så langt øyet kan se og høye fjell med dype daler. For ikke glemme alle barnene i prinsessekjoler som løper langs veikanten og prøver å få øyet på denne rare hvite personen inne på bussen!
Kjøre buss i Uganda er ikke helt som å kjøre buss i Norge. Det er så mye bedre. Fredag gikk også en av mine drømmer i oppfyllelse. Regner med alle kan sangen, hompeditten hompedatten. Hvor ofte har du ikke ønsket at du var på mjølkeruta og hompa opp og ned?

(Klarte ikke finne noen god overgang, så her er kapittel 2)
Programmet i Kisoro var bra! Vi var der for å observere, sjekke at det folk hadde lært på sports campen i Kampala ble fulgt opp. Og det var med stor stolthet jeg var vitne til at min frisbee deltager lærte vekk med største innlevelse til 10 ivrige deltagere. Leker ble lekt, stafetter gjennomført og Ultimate ble spilt time opp og time ned. Planen videre er at disse deltagerne igjen skal lære videre til sine lokallag. En utrolig bra måte og skaffe ledere på og en måte og skape engasjement uten og måtte reise rundt til alle 6000 deltagerne og vise hvordan man skal leke. Resten av programmet var Kicing Aids out og ledertrening.
En utrolig bra helg, med mye bra lek og mange bra folk! Og for en gang skyld en levelig temperatur (jeg har brukt genser i helga…=D) ! Go CHRISC!