Det er glatt på veien, biler sklir ut og står fast. Brøytebilen må til for å få skrape veien før neste bil kan passere. Folk med dunjakke og lue fra 80-tallet må ut å dytte og litt etter litt klarer endelig bussen og få gre nok til å komme seg opp siste kneika.
The national office besøkte i helga Kisoro. Distriktet lengst vest. Langt opp i fjellene. Med veier som kun består av jord blir det fort glatt når regnet kommer.
Det er torsdag kveld, og klokka nærmer seg midnatt da bussen endelig er klar for avgang. På et vanlig dobbelsete på første rad sitter jeg, Margrethe og George som støpt. Klar for å tilbringe de neste 10 timene på bussen. Bussen snirkler seg ut av Kampala før den setter opp farten mot Kisoro. Denne bussjåføren er kjent for å kjøre fort, og det er tydeligvis ikke uten grunn. At dronningen ikke har Kisoro i planene merkes også på veien. Den har på ingen måte blitt prioritert i siste års oppussing. Det homper av gårde og det skjer ikke bare en gang at jeg letter fra setet. For å beskrive denne turen helt kort: Tivoli og berg og dal bane med livet som innsats! Men jeg blir snart vugget i søvn og våkner bare da tuta henger seg opp og når vi finner ut at vi har glemt konduktøren (hjelpefyren på bussen) Klokka 0700 våkner jeg opp, og det første jeg ser er et stup på utsiden av vinduet mitt. For å komme til Kisoro må man nemlig over et par fjell… Men det er et syn. For noen år siden trodde jeg sveits var det fineste stedet i verden, i fjor begynte jeg å få sansen for sunnmøre, birkeland har også sine gode sider. Men denne helga har jeg innsett at det nærmeste jeg noen gang kommer paradis er Uganda. Evig svære bananplantasjer, grønne jorder så langt øyet kan se og høye fjell med dype daler. For ikke glemme alle barnene i prinsessekjoler som løper langs veikanten og prøver å få øyet på denne rare hvite personen inne på bussen!
Kjøre buss i Uganda er ikke helt som å kjøre buss i Norge. Det er så mye bedre. Fredag gikk også en av mine drømmer i oppfyllelse. Regner med alle kan sangen, hompeditten hompedatten. Hvor ofte har du ikke ønsket at du var på mjølkeruta og hompa opp og ned?
(Klarte ikke finne noen god overgang, så her er kapittel 2)
Programmet i Kisoro var bra! Vi var der for å observere, sjekke at det folk hadde lært på sports campen i Kampala ble fulgt opp. Og det var med stor stolthet jeg var vitne til at min frisbee deltager lærte vekk med største innlevelse til 10 ivrige deltagere. Leker ble lekt, stafetter gjennomført og Ultimate ble spilt time opp og time ned. Planen videre er at disse deltagerne igjen skal lære videre til sine lokallag. En utrolig bra måte og skaffe ledere på og en måte og skape engasjement uten og måtte reise rundt til alle 6000 deltagerne og vise hvordan man skal leke. Resten av programmet var Kicing Aids out og ledertrening.
En utrolig bra helg, med mye bra lek og mange bra folk! Og for en gang skyld en levelig temperatur (jeg har brukt genser i helga…=D) ! Go CHRISC!
tirsdag 20. november 2007
tirsdag 6. november 2007
Team CHRISC Uganda slår til igjen!
Frisbee trener Kristin og frisbee trener Margrethe hilser dere fra The national office in kampala!
Denne helga har vi hatt Sports camp/ledertrening her i Kampala. Lokallagsledere fra de forskjellige distriktene var samlet på Kampalas svar på idrettsplassen heime. Her skulle de bli trent i forskjellige idretter og lære masse lurt som de skulle ta med seg tilbake til distriktene sine. Og det er her frisbee kommer inn i bildet. Hvorfor jeg av alle ting ble satt på den oppgaven, er vel like uforståelig som hvorfor jeg er CHRISC Uganda webside ansvarlig.
Lista:”Ting Kristin ikke kan, men likevel gjør” forlenges hver dag. Men vi kom oss da gjennom helga med æren i behold, og det var 4 stolte menn som søndag kunne motta sin diplom for vel gjennomført frisbee kurs. Med 1 times ultimate spilling, 2 timer teori, og 6 timer lek.
Vi er ikke fra KRIK norge for ingen ting. (For de av dere som ikke vet det, er lek et veldig kjent fenomen i KRIK men meget ukjent her i CHRISC, er det en ting jeg skal forandre dette året er det det!)
Ellers må jeg bare skryte litt av CHRISC sitt arbeid her nede, i frykt for at det skal bli undervurdert i mine litt mindre reflekterte innlegg.
Chrisc i Uganda og KRIK i norge er på mange måter samme greia. Men det er mer ulikt en man skulle tro. Det ligger utrolig mye mere i Christian Sports Contact enn det gjør i Kristen Idrettskontakt! Ikke bare det at det er et lengre ord med flere bokstaver, men arbeidet strekker seg lenger enn langt!
I Norge er det viktigste med KRIK at idrettsutøvere og andre sports glade folk skal komme sammen og ha et kristent fellesskap.
Men CHRISC setter fokus på så mye mere. I Uganda er ikke det kristne fellesskapet det største problemet, her tilhører på en måte alle en religion, det er ikke noe som heter og ikke tro. Men store problem her i Uganda er at folk rett og slett ikke har muligheten til å drive sport. De har ikke gym på skolen, og de har ikke en haug med fritidsaktiviteter hver dag. Det fører til at mange ikke vet hvordan man skal leke, ja det høres sprøtt ut. Men det er hverdagen her. Mange har aldri hatt muligheten til å utvikle sine egenskaper innen fotball og har ikke hatt en gjeng og henge i. I fattige familier og for barn som har det dårlig hjemme, eller rett og slett ikke har noe hjem, har dette ført til mange folk som havner på gata, og barn som ruser seg, helt fra 4-5 års alderen. Derfor er CHRISC et sted som utvikler folk, som viser folk andre muligheter. Mange av medlemmene i CHRISC uganda lever under fattigdomsgrensa, og mange av medlemmene er tidligere gatebarn.
Det er ikke lett og spille fotball når man er rusa, det har ført til at mange har tatt valget: Fotball framfor rusen!
CHRISC samarbeider også med Kicing Aids Out. Et arbeid som også er utrolig viktig for et land hvor AIDS spres seg som ild i tørt gress. Spesielt blant unge. Hvorfor? For folk vet ikke bedre, folk vet ikke hvordan det smitter. Noen tror det bare smitter gamle, noen tror det bare smitter jenter, noen vet ikke at det kan smitte, og noen ser ned på de som er smittet!
Så jeg sier bare GO CHRISC!! (og KRIK så klart!)
Neste uke er det CHOGM, stort oppstyr for o`store fantastiske Hennes kongelige høyhet Dronning Elizabeth av Storbritania besøker landet! Nye veier lages, hoteller bygges, veiene feies for alt fra søppel til gateselgere! Gamle biler skal vekk og folk som ikke er viktige i Musewenis øyne blir satt i fengsel for å vise seg offentlig! Her hjelper det nok ikke med noe Mzungu stempel, så jeg stikker av.
Les mere om dette på margrethem.blogspot.com
Nå blir innlegget langt igjen, så da kan jeg likså godt slenge på en liste med humor ting på slutten:
-Forrige uke var vi på stranda til Lake Viktoria og spiste da George (sjef) utbryter:”Oh here is it perfect for bitch aerobic!” (hehe, afrika engelsk...mente jo beach, tog du an?)
-I går skulle jeg hente kjolen min på en butikk bak kontoret, men butikken var byttet ut med en jordhaug, og ingen kunne huske å ha sett noe butikk der. Jaja, ikke noe kjole på meg.
- I dag hadde vi med brunost på kontoret, det var meget populært, og jeg og margrethe koste oss over alle måtene de klarte å bruke en ostehøvel på.
-Vår nye dagligdagse syssel er blitt å pelle maur ut av brødet på morgenen. Jada, vi koser oss fortsatt..=)
Denne helga har vi hatt Sports camp/ledertrening her i Kampala. Lokallagsledere fra de forskjellige distriktene var samlet på Kampalas svar på idrettsplassen heime. Her skulle de bli trent i forskjellige idretter og lære masse lurt som de skulle ta med seg tilbake til distriktene sine. Og det er her frisbee kommer inn i bildet. Hvorfor jeg av alle ting ble satt på den oppgaven, er vel like uforståelig som hvorfor jeg er CHRISC Uganda webside ansvarlig.
Lista:”Ting Kristin ikke kan, men likevel gjør” forlenges hver dag. Men vi kom oss da gjennom helga med æren i behold, og det var 4 stolte menn som søndag kunne motta sin diplom for vel gjennomført frisbee kurs. Med 1 times ultimate spilling, 2 timer teori, og 6 timer lek.
Vi er ikke fra KRIK norge for ingen ting. (For de av dere som ikke vet det, er lek et veldig kjent fenomen i KRIK men meget ukjent her i CHRISC, er det en ting jeg skal forandre dette året er det det!)
Ellers må jeg bare skryte litt av CHRISC sitt arbeid her nede, i frykt for at det skal bli undervurdert i mine litt mindre reflekterte innlegg.
Chrisc i Uganda og KRIK i norge er på mange måter samme greia. Men det er mer ulikt en man skulle tro. Det ligger utrolig mye mere i Christian Sports Contact enn det gjør i Kristen Idrettskontakt! Ikke bare det at det er et lengre ord med flere bokstaver, men arbeidet strekker seg lenger enn langt!
I Norge er det viktigste med KRIK at idrettsutøvere og andre sports glade folk skal komme sammen og ha et kristent fellesskap.
Men CHRISC setter fokus på så mye mere. I Uganda er ikke det kristne fellesskapet det største problemet, her tilhører på en måte alle en religion, det er ikke noe som heter og ikke tro. Men store problem her i Uganda er at folk rett og slett ikke har muligheten til å drive sport. De har ikke gym på skolen, og de har ikke en haug med fritidsaktiviteter hver dag. Det fører til at mange ikke vet hvordan man skal leke, ja det høres sprøtt ut. Men det er hverdagen her. Mange har aldri hatt muligheten til å utvikle sine egenskaper innen fotball og har ikke hatt en gjeng og henge i. I fattige familier og for barn som har det dårlig hjemme, eller rett og slett ikke har noe hjem, har dette ført til mange folk som havner på gata, og barn som ruser seg, helt fra 4-5 års alderen. Derfor er CHRISC et sted som utvikler folk, som viser folk andre muligheter. Mange av medlemmene i CHRISC uganda lever under fattigdomsgrensa, og mange av medlemmene er tidligere gatebarn.
Det er ikke lett og spille fotball når man er rusa, det har ført til at mange har tatt valget: Fotball framfor rusen!
CHRISC samarbeider også med Kicing Aids Out. Et arbeid som også er utrolig viktig for et land hvor AIDS spres seg som ild i tørt gress. Spesielt blant unge. Hvorfor? For folk vet ikke bedre, folk vet ikke hvordan det smitter. Noen tror det bare smitter gamle, noen tror det bare smitter jenter, noen vet ikke at det kan smitte, og noen ser ned på de som er smittet!
Så jeg sier bare GO CHRISC!! (og KRIK så klart!)
Neste uke er det CHOGM, stort oppstyr for o`store fantastiske Hennes kongelige høyhet Dronning Elizabeth av Storbritania besøker landet! Nye veier lages, hoteller bygges, veiene feies for alt fra søppel til gateselgere! Gamle biler skal vekk og folk som ikke er viktige i Musewenis øyne blir satt i fengsel for å vise seg offentlig! Her hjelper det nok ikke med noe Mzungu stempel, så jeg stikker av.
Les mere om dette på margrethem.blogspot.com
Nå blir innlegget langt igjen, så da kan jeg likså godt slenge på en liste med humor ting på slutten:
-Forrige uke var vi på stranda til Lake Viktoria og spiste da George (sjef) utbryter:”Oh here is it perfect for bitch aerobic!” (hehe, afrika engelsk...mente jo beach, tog du an?)
-I går skulle jeg hente kjolen min på en butikk bak kontoret, men butikken var byttet ut med en jordhaug, og ingen kunne huske å ha sett noe butikk der. Jaja, ikke noe kjole på meg.
- I dag hadde vi med brunost på kontoret, det var meget populært, og jeg og margrethe koste oss over alle måtene de klarte å bruke en ostehøvel på.
-Vår nye dagligdagse syssel er blitt å pelle maur ut av brødet på morgenen. Jada, vi koser oss fortsatt..=)
Abonner på:
Innlegg (Atom)